Hummer og Kanari er en kjede av dyrebutikker som har butikker over hele landet. Av og til får alle butikkene tilsendt de samme varene som skal selges til samme pris.
En dag i april fikk alle H&K-butikkene tilsendt det samme antallet av en hundeleke, som de skulle selge for 240 kroner.
I en salgsperiode på to uker ble prisen på hundeleken redusert med 25 % hos alle butikkene. Butikksjefene kunne også redusere prisen enda mer om de ikke fikk solgt alle hundelekene.
Da salgsperioden var ferdig hadde en av butikkene igjen 30 hundeleker, så butikksjefen bestemte seg for å redusere prisen med \(\frac13\), i håp om å få solgt ut alle sammen. Likevel fikk ikke butikken solgt alle hundelekene. Det totale salget av hundelekene ga 20100 kroner i inntekt til butikken.
Dersom butikken hadde klart å selge alle hundelekene på slutten av salgsperioden, hadde den hatt en inntekt på 23700 kroner.
En annen butikk solgte det samme antallet hundeleker før og under salgsperioden på to uker, men i omvendt rekkefølge (antallet hundeleker de solgte for 240 kroner var det samme antallet som den første butikken solgte under salgsperioden, og motsatt).
For å bli kvitt resten av hundelekene etter salgsperioden, bestemte butikksjefen seg for å redusere prisen med nye 50 % og fikk dermed solgt alle de 30 gjenværende lekene. Den totale inntekten endte da på 20100 kroner.
Hvor mange hundeleker solgte Butikk 1, fordelt på de forskjellige prisene?
Konteksten i denne oppgaven gjør slik at elevene må analysere informasjon fra en større mengde tekst, de må representere den informasjonen og uttrykke forholdet mellom forskjellig informasjon som et sett av likninger. Deretter må løsningen på likningene tolkes og forklares i lys av den praktiske situasjonen.
Denne typen oppgave kan være vanskelig og ikke særlig motiverende for elever som strever med motivasjonen. Oppgaven kan bidra til å utvikle en problemløsningskultur i klasserommet om tilnærmingen fører til mye diskusjon mellom elever i grupper og plenum. Mindre motiverte elever kan fortsatt analysere og, verifisere og kritisere andres forslag.
La elevene arbeide sammen i par eller små grupper og be de om å finne relevant informasjon fra teksten. Undersøk muntlig at alle gruppene har all nødvendig informasjon og diskuter i plenum dersom det mangler enighet om deler av informasjonen.
Be gruppene om å uttrykke forholdene som likninger og fortsett med å undersøke og diskutere om det oppstår uklarheter. Deretter kan gruppene arbeide med å finne en løsning på spørsmålet i oppgaven og f.eks. skrive opp et løsningsforslag på en plakat som henges opp slik at andre også kan se på den.
Elevene kan se på hverandres resultater og presentasjon av metode/representasjoner, før en plenumsdiskusjon hvor strategiene løftes fram og diskuteres. Finner vi styrker/svakheter likheter/ulikheter i metodene? Til slutt kan du be forskjellige elever forklare hvordan de algebraiske resultatene fungerer som en meningsfull løsning på det praktiske problemet.
For å bidra til å bygge en problemløsningskultur bør tilnærmingen til oppgaven tillate en stor spredning i motivasjon og ferdigheter innad i en elevgruppe som arbeider sammen. Elever med mer kompetanse forklarer mer, andre bidrar med verifikasjon, spørsmål og tilbakemeldinger om effektiv kommunikasjon.
Ressursen er utviklet av NRICH