Læreplankart
Læreplankart grunnskole Læreplankart VGS
I læreplankartet finner du oppgavene på MatteLIST sortert på kompetansemål, og kartet er laget for at du lettere skal finne fram til oppgavene. Vi har laget et for grunnskolen og et for videregående skole. Les mer om de to ulike kartene nedenfor.
Læreplankart for grunnskolen:
Kompetansemålene er organisert radvis etter trinn og kolonnevis etter temaene:
- Tall og tallforståelse
- Regneartene
- Representasjoner
- Mønster
- Måling, størrelser og tid
- Geometri, likninger og funksjoner
- Praktiske situasjoner
- Algoritmisk tenking og programmering
De aller fleste oppgavene er bare plassert ett sted i læreplankartet, selv om de gjerne kunne passet flere steder. Vår oppfordring er derfor at du utforsker kartet på en fleksibel måte!
Læreplankart for videregående skole:
Kartet er delt inn etter de ulike matematikkfagene på studieforberedende linjer på videregående skole, men kan også brukes på yrkesfaglige linjer.
I tillegg er oppgavene sortert etter temaene:
- Tall og algebra
- Geometri
- Funksjoner
- Statistikk og sannsynlighet
- Programmering
- Modellering
Oppgavene er plassert flere steder i kartet, de de passer til kompetansemålet. Vår oppfordring er at du allikevel utforsker kartet på en fleksibel måte.
Kobling til Kjerneelementene
Aktivitetene på Mattelist dekker de matematiske kunnskapsområdene vi finner i LK20. Når elevene arbeide med Mattelist-aktiviteter vil de naturlig være innom kjerneelementene i matematikk.
LIST-aktivitetene er av en slik art at de innbyr til utforsking og problemløsing. Det finnes ikke én riktig framgangsmåte for å løse oppgavene; her er det muligheter for å prøve seg fram for å finne mønster, sammenhenger og løsninger på problemer. Å tenke kreativt eller systematisk kan hjelpe elevene i arbeidet, og det å vurdere framgangsmåter og løsninger er en essensiell del av arbeidet med aktivitetene.
Modellering i matematikk handler om å lage modeller som beskriver virkeligheten med et matematisk språk. En del aktiviteter på Mattelist vil egne seg godt til å utvikle matematiske modeller og vurdere om modellene er gyldige og hvilke begrensninger de har. Uansett hvilke LIST-aktiviteter elevene arbeider med vil de ha mulighet til å ta i bruk det de kan og vet. De får også innsikt i hvordan vi anvender matematikk i ulike situasjoner.
Ved å bruke kunnskap og ferdigheter de allerede har for å løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger kan elevene utvikle sin kompetanse i faget. Elevene må stadig resonnere og argumentere underveis i arbeidsprosessen, og de må vurdere om framgangsmåten de har valgt fører dem mot en løsning.
Det er en stor fordel om elevene samarbeider om oppgaver på Mattelist. Det vil gi dem muligheter til å kommunisere både skriftlig og muntlig underveis, de må lytte til hverandre og prøve å forstå og vurdere medelevenes bidrag. Det at elevene selv får velge hvordan de vil notere og presentere arbeidet sitt gir rom for bruk av ulike representasjoner, og klassen kan samtale om hvilke representasjoner som til enhver tid egner seg godt.
Når elever utforsker «den store takhøyden» i aktivitetene vil de kunne oppdage sammenhenger og strukturer som er mer allmenngyldige enn kun for det aktuelle eksemplet de arbeider med. De kan representere med tegninger, tabeller eller symboler og de kan etter hvert formalisere gjennom bruk av algebra. Elevene abstraherer og generaliserer arbeidet sitt. Elever både på 1. trinn og på vg2 kan generalisere arbeid på en slik måte.
Les mer om hvordan oppgavene på mattelist kan brukes her.